Du som samler håp og trøst
på et gulv av jord
fyller åtte år i høst,
slummen er din mor
øyne som to himmelslott
speiler en ruin
Livet holder løst i deg
Din hånd så fast rundt min
Du må sone andres skyld
Vi har glemt vårt svik
Våres slør av blå idyll
kveler alle skrik
øyne som to himmelslott
speiler en ruin
Livet holder løst i deg
Din hånd så fast rundt min
Så tag meg med til Bankoks slum
og la meg se hvordan du ble så stum
Ingen, ingen av oss alle trenger inn bak skallet -
hører dine rop
Ingen, ingen kan bli med deg
Ingen ska få se deg gråte
Du som samler håp og trøst
på et gulv av jord
fyller åtte år i høst,
slummen er din mor
