Det lyser i stille grender
av tindrende ljos i kveld,
og tusene barne hender
mot himmelen ljosa held.
Og glade med song dei helsar
sin broder i himmelhall,
som kom og vart heimsens Frelsar
som barn i ein vesal stall.
Der låg han med høy til pute
og gret på si ringe seng,
med englane song der ute
på Betlehems aude eng.
Der song dei for første gongen
ved natt over Davids by
den evige himmelsongen,
som alltid er ung og ny.
Den songen som atter tonar
med jubel kvar julenatt
om barnet, Guds son, vår sonnar,
som døden for evig natt.
