Yst i ran mektige Norafjorn, frao gudn Nor si ti.
Yst i Lomeldi,
heimsta Slind vart 'a pao Hydneshaugen i ran sista helfti ao ra fjera aorhondra lakt ain haug f?r ain windir.
Ai mannalaonge kjista ao stain so alder breste.
I kjistao ve hass h?gre sia ait laongsverd laog, ai spenna ao br?ns kappao hass hildt,
Ve fotendn to lairka me bisk.
Utaf? kjistao ve venstre gavlvaiggj, to spjut laog klar, h?ve vendt mot vest.
Alt ti feri...
Men i f?rra aorhondra ottao b?rja, uvitande menn me hoga f? jor,
r?dde vekk fjortan aorhondra sjilefri i trihondra b?re me stain.
Uvitande dai va om ottao, gudadn sitt raseri skapte.
Dan ivigvarande ottao so framleis herska haimst i Slind dan dag i dag.
Dar e ai bysle stemning, ait m?rke follt ao kjainsle,
guda so kan ta frao reg da ain traingje meste, ait sinnelag.
Framleis ha maonge otta f?r ? ferdast m?dlo Saoknardalr ? Laikvangir itte kvelda fitabil.
Kong Hydnes haug...
