Har du noen sinne kjent så lite mening med livet sånn at du glemte å smile. Sånn at du gjemte selv for vennene dine alle blemmene og kuttene i hendene dine, da veit jeg åssn du har det, bare tenkte å si det. Jo mer jeg tenkte på livet, jo mer ble tankene gale, og hue fullt av dritten og jeg lot tankene fare. Ble nummen av å ligge alt for lenge der inne. Hva var grunnen til at noen ville stenge meg inne? Tenkte "å nei, å hva kan få meg til å tenke at ålreit nå går det vår vei!" Okey, har mista alt, lyst å legge på røre, har mista alt, lyst å legge meg å slippe å høre, har mista alt, har få krefter, kanke få stort færre, men trøsten er at ikke ting kan gå stort værre. Med en så stor verden som vitne vil jeg sverge en ed selv om løfter er det verste jeg vet. Jeg lover, aldri mer, å la den depressive delen, la den depressive djeveln få no glede av meg. Aldri mer skal jeg vende å gå tilbake. Aldri igjen skal jeg legges inn igjen på hospitale.
(X2)
Nå er det fritt villt. Nå står jeg fritt til, å slakte dyret inni meg som kveler mitt liv. Vi lever litt til, det krever litt slit, men likevel så velger jeg å leve mitt liv.
(X2)
(De som har forstått, skjønner at vi aldri gir opp)
Du våkner med et rykk, tåka ligger tykk. Kryper under dyna, varm og myk. Svetter men du ekke syk. Vinden blåser kalt, mørke trenger inn, overalt. En dråpe treffer tunga, allting smaker salt. Ensom og forlatt, fortapt du lever knapt. Selv om sola står på himlen er det fortsatt natt. Hatt det i tankene sjæl, nesten kvæla mæ ihjel, va fan gjør jeg egentli her, sånn nå har jeg fjærna mæ sjæl. Fra fornuften, vil lett fordufte, ikke lenger huske, ikke lenger puste. Hadde mista siste rest av selvtillit i mitt liv. Nå er det tid, ja, jeg så det som et alternativ. Men de som stoppa meg, er de som trenger meg, de som ville grått for meg før de ville klemme meg, glemme meg. Heldigvis veit du det, men tankene de skremmer meg. Har du noen gang vært så redd at du skjelver, så jævla redd at du heller, ville betalt flere bøtter med penger, og latt deg selv blitt binni fast på føtter og hender, så lenge mørket du kjenner forsvant. Du lot deg igjen bli rolig. Og alt som du tror de ville smile og sa ja til hvis jeg spurte deg om hvordan det sto til. For tenk om himmeln kun er rød, ikke blodig, tenk om alle ting du fikk deg for sku skje ikke slo til. Tenk om en dag du legger deg, og ikke er redd, og ikke frykter ting som ikke fins og ikke har skjedd. Bare ligger helt lykkelig, slapp og glad. For livet lever videre gjennom natt og dag.
(X2)
(De som har forstått, skjønner at vi aldri gir opp)
(X3)
Nå er det fritt villt. Nå står jeg fritt til, å slakte dyret inni meg som kveler mitt liv. Vi lever litt til, det krever litt slit, men likevel velger jeg å leve mitt liv.
Nå er det fritt villt, nå står jeg fritt. Nei fan assa.
