Det gaar en vei over fjellet
Inn i de dype skogers favn
garder her led grusom skjebne
Ved likbaal soerget mang en ravn
Pesten trod den Norske mark
Fra havn over land til annen havn
Med tunge subbende skritt den steg
Inn i de dype skogers favn
Dauden i sort gjorde sjelen frossen
Gjorde huden veik under en Norroen himmel
Det gaar en vei over fjellet
Inn i de dype skogers favn
Langsom vandring foerer meg
Inn i det dunkle skogsriket
For aa finde gard, eldet og forlatt
Fra en ensom, sort og endeloes natt...
